Grid og karakterer:
En leir for Romfolk
Hva: Papirprosjekt
Fag: 3 kritiske prosjekter. AHO
Når: 2014
Prosjektet tar utgangspunkt i samspillet mellom et omreisende Romfolk, et terreng og en lokalbefolkning. Leiren megler mellom de ulike gruppenes behov, mellom innsiden og utsiden.
Gridet og karakterene er selve grunnstrukturen i leiren, som tilpasses terrenget på den gitte tomta. Fra utsiden har gridet en sterk visuell effekt. Det både måler og reagerer på terrenget/topografien på den aktuelle tomta og synliggjør for omgivelsene hvordan leiren er organisert.
Gridet består av en rekke stolper, tilkoblet strøm, som blir midtstolpen i en lavvo. Det er underdelt i 9 mindre kvadrat. I hvert kvadrat er det en stolpe som er både midtstolpen i en større felleslavvo og pipe slik at man kan koble på en ovn og lage mat.
Lavvoene er en nomadisk struktur, kjent for lokalmiljøet. De fungerer godt i det norske klimaet, er enkle å varme opp og beskytter mot været. I tillegg er det runde formen passende for Romfolkets sosiale kultur, samtidig som den også gir privatliv til beboerne. Når lavvoene etableres plasseres det plugger i bakken rundt stolpen, tau knyttes mellom dem og stolpen, før det legges til et indre og et ytre tekstil. Hver lavvo har plass til seks personer. Leiren har en total kapasitet på 400 beboere.
Karakterene er fellesbyggene i leiren, alle sentralt plassert. De er bygget i lokal byggeskikk, delvis isolert og kledd i tre, og har fellestrekk med de norske stabburene – løftet over pakken og plassert på et frittstående fundament. Fellesbyggene er tilknyttet offentlig infrastruktur og har i tillegg til strøm også innlagt vann og avløp.
Det er tre typer karakterer med hver sin form og uttrykk, noe som gjør dem lett å kjenne igjen for beboerne. Karakterene; et sanitærbygg for menn med dusj og toalett, et for kvinner med dusj, toalett og vaskemuligheter, samt ett felles arbeidsbygg med et kontor og et overdekket uteområde som kan brukes av både leirens beboere og lokalbefolkning.
Gridet og karakterene er litt annerledes, men ikke fremmede, omtrent som Romfolket i det norske samfunnet. Leiren blir en hendelse som avslører noe ukjent til omgivelsene, samtidig som det gir både privatliv og frihet til beboerne.
Tegningene viser de ulike trinnene når lavvoene etableres. De store tegningene viser prosjektet på to ulike steder, en flat tomt og ett terreng. Deler av gridet er utviklet som Romleir, andre deler er fremdeles åpne. Tegningene viser både plan og snitt i ett, samt studier i hvordan leiren kan brukes over tid.
Hvem som bruker leiren, kan endre seg. Den kan demonteres, flyttes og tilpasses den aktuelle tomta. Når leiren etableres på et sted kan den bidra til en diskusjon rundt hva det er å bo, hvor mye vi faktisk trenger, om hvordan vi bor og bygger. Leiren har funnet sin plass mellom kaos og orden, struktur og frihet, dem og oss. Den håper å fremheve potensialet i å lære av hverandre.
Fag: 3 kritiske prosjekter. AHO
Når: 2014
Prosjektet tar utgangspunkt i samspillet mellom et omreisende Romfolk, et terreng og en lokalbefolkning. Leiren megler mellom de ulike gruppenes behov, mellom innsiden og utsiden.
Gridet og karakterene er selve grunnstrukturen i leiren, som tilpasses terrenget på den gitte tomta. Fra utsiden har gridet en sterk visuell effekt. Det både måler og reagerer på terrenget/topografien på den aktuelle tomta og synliggjør for omgivelsene hvordan leiren er organisert.
Gridet består av en rekke stolper, tilkoblet strøm, som blir midtstolpen i en lavvo. Det er underdelt i 9 mindre kvadrat. I hvert kvadrat er det en stolpe som er både midtstolpen i en større felleslavvo og pipe slik at man kan koble på en ovn og lage mat.
Lavvoene er en nomadisk struktur, kjent for lokalmiljøet. De fungerer godt i det norske klimaet, er enkle å varme opp og beskytter mot været. I tillegg er det runde formen passende for Romfolkets sosiale kultur, samtidig som den også gir privatliv til beboerne. Når lavvoene etableres plasseres det plugger i bakken rundt stolpen, tau knyttes mellom dem og stolpen, før det legges til et indre og et ytre tekstil. Hver lavvo har plass til seks personer. Leiren har en total kapasitet på 400 beboere.
Karakterene er fellesbyggene i leiren, alle sentralt plassert. De er bygget i lokal byggeskikk, delvis isolert og kledd i tre, og har fellestrekk med de norske stabburene – løftet over pakken og plassert på et frittstående fundament. Fellesbyggene er tilknyttet offentlig infrastruktur og har i tillegg til strøm også innlagt vann og avløp.
Det er tre typer karakterer med hver sin form og uttrykk, noe som gjør dem lett å kjenne igjen for beboerne. Karakterene; et sanitærbygg for menn med dusj og toalett, et for kvinner med dusj, toalett og vaskemuligheter, samt ett felles arbeidsbygg med et kontor og et overdekket uteområde som kan brukes av både leirens beboere og lokalbefolkning.
Gridet og karakterene er litt annerledes, men ikke fremmede, omtrent som Romfolket i det norske samfunnet. Leiren blir en hendelse som avslører noe ukjent til omgivelsene, samtidig som det gir både privatliv og frihet til beboerne.
Tegningene viser de ulike trinnene når lavvoene etableres. De store tegningene viser prosjektet på to ulike steder, en flat tomt og ett terreng. Deler av gridet er utviklet som Romleir, andre deler er fremdeles åpne. Tegningene viser både plan og snitt i ett, samt studier i hvordan leiren kan brukes over tid.
Hvem som bruker leiren, kan endre seg. Den kan demonteres, flyttes og tilpasses den aktuelle tomta. Når leiren etableres på et sted kan den bidra til en diskusjon rundt hva det er å bo, hvor mye vi faktisk trenger, om hvordan vi bor og bygger. Leiren har funnet sin plass mellom kaos og orden, struktur og frihet, dem og oss. Den håper å fremheve potensialet i å lære av hverandre.